Slik beregner du en trapp: antall trinn, opptrinn og inntrinn
Hvor mange trinn skal en trapp ha, og hvor høye og dype skal de være? Start med etasjehøyden, bruk regelen 2h + b = 63 cm, og kontroller resultatet i kalkulatoren.
Trinn 1: Mål den totale høyden
Mål fra ferdig gulv under til ferdig gulv over (H). Regn med avretting, fliser eller parkett som ennå ikke er lagt, fordi det endrer første og siste opptrinn. Eksempel: H = 270 cm.
Trinn 2: Antall opptrinn og opptrinnshøyde
Del H på et ideelt opptrinn på ca. 17,5 cm, og rund av til et helt tall N. Deretter er h = H ÷ N. For H = 270 cm: 270 ÷ 17,5 = 15,4, så N = 15 og h = 270 ÷ 15 = 18,0 cm.
Behagelige opptrinn er 15–19 cm høye, og alle opptrinn i ett løp må være like.
Trinn 3: Inntrinn med regelen 2h + b
Blondels regel: 2h + b = 63 cm (behagelig intervall 60–66 cm). Med h = 18 cm: b = 63 − 2 × 18 = 27 cm. Inntrinnet er vanligvis 24–32 cm.
Et rett løp har N − 1 inntrinn, fordi etasjen over er det siste trinnet: 14 inntrinn × 27 cm = 378 cm horisontal lengde.
Gjennomregnet eksempel: høyde 180 cm
N = 180 ÷ 17,5 = 10,3, altså 10 opptrinn og h = 18,0 cm. Da er b = 27 cm, 9 inntrinn, horisontal lengde 9 × 27 = 243 cm, stigning 33,7°. En høyde på 180 cm krever en trapp på ca. 2,4 m i lengden.
Opptrinn og tilhørende inntrinn
Inntrinn b = 63 − 2h. Over 19 cm er trappen bratt, og over 20 cm ligger den utenfor de vanlige anbefalingene.
| Opptrinn h (cm) | Inntrinn b (cm) | Takvinkel (°) |
|---|---|---|
| 15 | 33 | 24,4 |
| 16 | 31 | 27,3 |
| 17 | 29 | 30,4 |
| 18 | 27 | 33,7 |
| 19 | 25 | 37,2 |
| 20 | 23 | 41,0 |
Spiraltrapper, T-formede trapper og trapper med forskjøvne trinn
Spiraltrapper: inntrinnet måles på ganglinjen, ca. 4/10 av den brukbare bredden fra utvendig kant (DIN 18065, DGUV 208-005); den brukbare bredden starter der trinnet er minst 10 cm dypt. For H = 280 cm, en diameter på 160 cm og 360°: 15 opptrinn à 18,7 cm, inntrinn 24,1 cm, brukbar bredde 56,1 cm og fri høyde 256,8 cm over første trinn (det kreves minst 200 cm).
T-formede (todelte) trapper: et hovedløp fører til en repo, der to like sideløp går til venstre og høyre. For H = 280 cm og L = 568 cm med en repo på 120 cm: 16 opptrinn, et hovedløp på 8 og sideløp på 8 trinn hver – 24 trinn totalt, plan 548 × 344 cm.
Trapper med forskjøvne trinn har halvbrede trinn vekselvis for venstre og høyre fot, så 2h + b gjelder ikke. For H = 260 cm: 12 opptrinn à 21,7 cm, inntrinn 12,5 cm, stigning 60,1°, lengde 150 cm. De er bare tillatt til begrenset bruk (loft) med håndlister på begge sider.
Typiske feil
- Å glemme gulvbeleggene: de endrer første og siste opptrinn.
- Ulike opptrinn: forskjeller over ca. 5 mm får folk til å snuble.
- Å telle inntrinn som opptrinn: et rett løp har ett inntrinn færre enn opptrinn.
- Å overse fri høyde: hold minst 200 cm fri høyde over trinnene.
- Å kopiere et inntrinn uten å kontrollere 2h + b.
Ofte stilte spørsmål
Hva er det beste opptrinnet?
Vanligvis 16–18 cm. Kalkulatoren anbefaler 15–19 cm og et inntrinn på 24–32 cm med 2h + b rundt 63 cm.
Er reglene de samme overalt?
Nei. Byggereglene varierer etter land og bygningstype, så sjekk de lokale reglene. Kalkulatorens intervaller er veiledende.
Hvordan måler jeg etasjehøyden?
Fra ferdig gulv under til ferdig gulv over, inkludert fremtidig avretting og gulvbelegg. Antall trinn er den høyden delt på ønsket opptrinnshøyde, avrundet.
Hvor mye fri høyde trengs over en trapp?
Vanligvis minst 2,0–2,1 m målt loddrett over trinnlinjen; nasjonale regler (i Norge TEK17) fastsetter nøyaktig minimum.
Hvor bred skal en trapp være?
I boliger vanligvis minst 80–90 cm fri bredde, mer for hovedtrapper og publikumsbygg; sjekk de lokale byggereglene.
Hvor lang blir en rett trapp?
Antall inntrinn × inntrinnsdybde: 16 opptrinn à 17,5 cm (2,8 m) har 15 inntrinn, som ved 27 cm krever 4,05 m i plan.
Åpne kalkulatoren: Trappekalkulator
Alle veiledere og tips i kategorien: Trapper
Flere veiledninger
- Forbruk av avretningsmasse per m²: beregning ut fra areal og lagtykkelse
- Malingsforbruk per m²: hvor mye maling til vegger og himling
- Slik beregner du fasadens areal, ETICS-materialer og mengder
- Hvor mye sparkelmasse per m²: forbruk til vegger og himlinger
- Slik planlegger du flisinndelingen uten smale tilpasninger ved veggen
- Gulvforberedelse og flislegging: hvilket verktøy når
- Hvor mange gjerdestolper trenger jeg? Stolper, felt, netting, paneler og betong
- Kjøleeffekt per m² og m³: slik beregner du klimaanlegg i kW og BTU/h
- Hvor mange fliser trenger jeg: stykker, svinnreserve, flislim og fugemasse
- Veiledning til betongmengde: kubikkmeter, reserve, sement, tilslag og vann
- Materialer til gipsvegger: plater, profiler og skruer per m²
- m² til m³: slik regner du ut volumet av et lag betong, avretting eller fyllmasse
- Papirformat for byggetegninger: ark A0–A4 og målestokk
- Effekt på maskiner og verktøy: kW, hk og hp i praksis